Gunnar Reiss-Andersen – en dikter med synets tålmod

Denne boken er viet Gunnar Reiss-Andersens (1896–1964) diktning. I dens første hoveddel diskuteres allmenne utvik­lings­trekk og motiver i hans lyrikk og essays. Dernest presenteres enkelt­analyser av syv dikt som til sammen spenner over fire decennier fra 1923 til 1962.

Tre korte biografiske bidrag utdyper bildet av dikteren og mennesket Reiss-Andersen. Gjendiktninger til tysk, fransk og engelsk gir eksempler på hans internasjonale resepsjon. En omfattende bibliografi over verker av og om Reiss-Andersen og en oversiktsartikkel om Nasjonalbibliotekets samling av hans etterlatte manuskripter og brev gir et grunnlag for en bredere orientering i og videre studier av hans dikteriske univers.

Boken er tilegnet minnet om initiativtageren og inspiratoren Asbjørn Aarnes (1923–2013).

Boken inneholder bidrag av Martin S. Allwood, Klaus Anders, John Ole Askedal, Kjetil Berthelsen, Bodil Cappelen, Geir Flikke, Gudmund Harildstad, Albert Kristiansen, Lars Roar Langslet, Jean Lescoffier, Eirik Lodén, Helge Nordahl, Odd Solumsmoen, Ronny Spaans, Jan Jakob Tønseth, Rebecca Boxler Ødegaard, Erling Aadland og Asbjørn Aarnes.

Portrettet av Gunnar Reiss-Andersen er tegnet av kunstneren Christopher Rådlund etter et fotografi av dikteren som ung mann.

Redaksjon ved John Ole Askedal, Kjetil Berthelsen og Gudmund Harildstad.


Gunnar Reiss-Andersen (1896–1964) var en av sin generasjons mest betydelige og samtidig mest folkekjære norske lyrikere. Han debuterte i 1921 med samlingen Indvielsens aar. Hans formsikre ungdomsdiktning ble samlet i Lykkens prøve i 1931. Som flyktning i Sverige under annen verdenskrig skrev han motstandsdikt som kom til å bety mye i den nasjonale kamp. I 1946 utkom hans Samlede dikt. Møtet med modernistisk svensk lyrikk gav ham nye poetiske virkemidler. Det resulterte i de tre viktige etterkrigssamlingene Prinsen av Isola og andre dikt (1949), Usynlige seil (1956) og År på en strand (1962).