Levinas, Emmanuel

Emmanuel Levinas (1906–1995) var allerede i 1945 kjent i det fenomenologi-inspirerte miljøet i Paris. Han introduserte Husserl og Heidegger i Frankrike. I dag er hans egen filosofi gjenstand for internasjonal oppmerksomhet. Levinas er født i Kaunas i Litauen, av jødiske foreldre. I 1923 dro han til Strasbourg for å studere, og i 1930 ble han fransk statsborger. Han var leder av Ecole normale israélite orientale i paris 1946–193, professor i Poitiers 1964–1967 og i Paris 1967–1976 (først ved Nantere, fra 1973 ved Sorbonne. Blant hans hovedverker kan nevnes: La Théorie de l'intuition dans la phénoménologie de Husserl (1930), En découvrant l'existene avec Husserl et Heidegger (1949), Totalité et Infini (1961), Humanisme de l'autre homme (1972), Autrement qu'être ou au-delà de l'essence (1974), De Dieu qui vient à l'idée, (1982), Etique et Infini, (1982), Entre nous. Essais sur le penser-à-l'autre (1991), La Mort et le Temps (1991). Av og om Levinas foreligger tidligere på norsk (1993 og 1996) og I sporet av det uendelige. En debattbok om Emmanuel Levinas (1995).

Bibliografi