Steiner, Rudolf

Rudolf Steiner ble født i Kraljevec i det daværende Østerrike-Ungarn i 1861. Han vokste opp i enkle kår som eldste sønn av en jernbanemann, utmerket seg på videregående skoletrinn og begynte i 1879 som student ved Wiens tekniske høyskole. I 1882 fikk han som toogtyveåring ansvaret for en utgave av Goethes naturvitenskapelige skrifter. Under dette arbeidet- avbrøt- han sine studier ved den tekniske høyskolen uten avsluttende eksamen, men tok i 1891 doktorgraden i filosofi med en avhandling som kritiserte subjektivismen hos Kant og Fichte. Hans filosofiske hovedverk er Frihetens filosofi (1894), mens Nietzsche – i kamp mot sin tid (1895) var en tidlig fortolkning av Nietzsches idé om maktviljen som uttrykk for menneskets selvovervinnelse og selvoverskridelse. I 1902 ble han generalsekretær for Teosofisk Samfunn i Tyskland, og ledet fra 1913 det nye Antroposofisk Selskap. Etter første verdenskrig stod han i spissen for en sosial reformbevegelse som idag lever videre i form av Steinerskolene, det biologiskdynamiske landbruket og antroposofisk medisin. Han døde i Dornach i Sveits i 1925.

Bibliografi